17 May Constitution Day (1814)

17. mai: Grunnlovsdagen – Norges nasjonaldag

1. mai er ikke bare en dato i den norske kalenderen; det er selve hjertet i den norske folkesjelen. Som Norges nasjonaldag markerer denne dagen signeringen av Grunnloven på Eidsvoll i 1814, en hendelse som la fundamentet for det moderne, demokratiske Norge. Mens mange land feirer sine nasjonaldager med store militærparader og maktutøvelse, skiller den norske feiringen seg ut ved å være en inkluderende, sivil og barnefokusert folkefest. Det er en dag preget av glede, fellesskap, is, pølser og korpsmusikk, hvor rødt, hvitt og blått dominerer gatebildet fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Det som gjør 17. mai helt spesiell, er den unike kombinasjonen av høytidelig historie og uformell feiring. Det er dagen da nordmenn henter frem sine vakreste folkedrakter, bunadene, og fyller gatene for å hylle friheten og demokratiet. For en utlending kan synet av tusenvis av barn som vifter med flagg og roper "hurra" virke overveldende, men for en nordmann er dette lyden av frihet. Det er en dag hvor sosiale skiller viskes ut, og hvor alle – uavhengig av bakgrunn – inviteres til å delta i fellesskapet.

Essensen av "Syttende Mai" ligger i følelsen av vår og optimisme. Etter en lang og mørk vinter, sammenfaller nasjonaldagen ofte med at bjørka spretter og blomstene begynner å blomstre. Det er en feiring av livet, fremtiden (representert ved barna) og de verdiene som det norske samfunnet er bygget på: likhet, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Denne dagen er et symbol på Norges reise fra å være en del av en union til å bli en selvstendig, moderne nasjon.

Når er 17. mai i 2026?

I 2026 faller nasjonaldagen på en Sunday. Den offisielle datoen er May 17, 2026, og det er nå 89 dager igjen til den store feiringen starter.

Datoen 17. mai er fast. Uansett hvilken ukedag den faller på, feires Grunnlovsdagen alltid på denne spesifikke datoen. Dette skiller seg fra enkelte andre helligdager som flytter seg etter påsken eller andre kalendersystemer. Hvis 17. mai faller på en søndag, slik den gjør i 2026, forblir feiringen den samme, og dagen er fortsatt en offisiell fridag for alle som normalt ville jobbet denne dagen.

Historisk bakgrunn: Veien til Eidsvoll i 1814

For å forstå hvorfor 17. mai er så viktig, må vi gå tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Norge hadde i over 400 år vært i en union med Danmark, ofte omtalt som "400-årsnatten". Under Napoleonskrigene havnet Danmark-Norge på den tapende siden, og ved freden i Kiel i januar 1814 ble kongen av Danmark tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige.

Dette aksepterte ikke nordmennene uten videre. Den danske arveprinsen Christian Frederik, som befant seg i Norge, stilte seg i spissen for en uavhengighetsbevegelse. Det ble kalt inn til en riksforsamling på Eidsvoll, bestående av 112 valgte menn fra Sør-Norge (representanter fra Nord-Norge rakk ikke frem i tide på grunn av de store avstandene). Disse mennene, kjent som "Eidsvollsmennene", arbeidet intenst i noen uker våren 1814.

Den 17. mai 1814 ble den norske Grunnloven datert og undertegnet. Den var for sin tid en av verdens mest radikale og progressive grunnlover, sterkt inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonens ideer. Den slo fast prinsipper om folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter. Selv om Norge senere samme år ble tvunget inn i en personalunion med Sverige, klarte man å beholde Grunnloven som sikret Norge status som en egen stat med eget parlament (Stortinget), egen regjering og egne lover.

Kampen for feiringen

I de første tiårene etter 1814 var feiringen av 17. mai kontroversiell. Den svensk-norske kongen, Karl Johan, så på feiringen som en provokasjon og en hyllest til den danske prinsen Christian Frederik. Han forbød feiringen i flere år. Dette førte til protester, mest kjent er "Torvslaget" i Christiania (dagens Oslo) i 1829. Her grep svenske kavalerister inn mot en folkemengde som feiret dagen og sang nasjonale sanger. Dette overgrepet fra myndighetenes side førte bare til at motstanden økte og nasjonalfølelsen ble styrket.

Etter Karl Johans død i 1844 ble feiringen mer akseptert, og det var i denne perioden at dikteren Henrik Wergeland spilte en avgjørende rolle. Han regnes som 17. mais "far", da han ivret for at dagen skulle være en fest for folket og spesielt for barna, fremfor en dag for militær pomp og prakt.

Andre verdenskrig og frigjøringen

Under den nazistiske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 var feiring av 17. mai strengt forbudt. Det var ikke tillatt å flagge eller bære nasjonale symboler. Dette gjorde at dagen fikk en enda dypere betydning som et symbol på motstand og lengsel etter frihet. Da Norge ble fritt i mai 1945, bare dager før nasjonaldagen, ble 17. mai 1945 en av de mest emosjonelle og storslåtte feiringene i landets historie. Siden den gang har flagget og Grunnlovsdagen stått som urokkelige symboler på fred og uavhengighet.

Hvordan feires dagen? Tradisjoner og skikker

Feiringen av 17. mai følger et ganske fast mønster over hele landet, selv om lokale variasjoner finnes. Det er en dag som starter tidlig og varer til sent på kveld.

Barnetoget – Dagens høydepunkt

Det absolutte midtpunktet i feiringen er barnetoget. I nesten hver eneste kommune og bygd i Norge går skolebarn i tog bak sine respektive skolefaner. De er akkompagnert av skolekorps som spiller marsjer og nasjonale sanger. Barna vifter med flagg og roper "Hurra!".

I Oslo er barnetoget spesielt stort. Her går nesten 100 skoler i en parade som ender opp ved Slottet. Der står kongefamilien på slottsbalkongen og vinker til hvert eneste barn som går forbi – en tradisjon som ble innført av Kong Haakon VII i 1906. Dette toget kan vare i mange timer og samler over 100 000 mennesker i sentrum.

Musikken og korpsene

Uten korpsmusikk, ingen 17. mai. Janitsjar- og brassband øver i månedsvis før den store dagen. Lyden av trommer og trompeter som gjaller mellom husveggene er for mange det sikreste tegnet på at nasjonaldagen er her. De spiller alt fra tradisjonelle marsjer til mer moderne arrangementer, og "Gammel Jegermarsj" er en gjenganger som alltid skaper stemning.

Bunad og festantrekk

1. mai er den dagen i året man ser flest bunader. En bunad er en tradisjonell norsk folkedrakt, og det finnes hundrevis av varianter basert på hvilken region eller slekt man tilhører. En bunad er ofte svært kostbar, håndlaget med intrikate broderier og sølvsmykker (sølje). For nordmenn er det å bære bunad en måte å vise identitet og stolthet over sine røtter på. De som ikke har bunad, kler seg i sitt aller fineste festantrekk, gjerne med en 17. mai-sløyfe i rødt, hvitt og blått festet til brystet.

Mat og drikke: Is, pølser og kransekake

Dette er dagen hvor alle regler for sunt kosthold blir lagt til side, spesielt for barna. Det sies ofte at på 17. mai er det lov å spise så mange is man vil. Pølser i brød eller lompe er standardmenyen i de fleste skolegårder.

For voksne starter dagen ofte med en "17. mai-frokost". Dette er et langt og festlig måltid sammen med venner og familie, gjerne med koldtbord som inneholder røykelaks, eggerøre, spekemat og frisk frukt. Det er heller ikke uvanlig å servere champagne eller musserende vin til frokosten for å markere høytiden.

Til dessert er kransekake en klassiker. Denne kjegleformede kaken laget av mandler, sukker og eggehvite er pyntet med små norske papirflagg og er et fast innslag på ethvert festbord.

Russen

En annen unik norsk tradisjon er "Russen" – avgangselever fra videregående skule. De har på seg røde eller blå kjeledresser og feirer slutten på 13 års skolegang. Russetiden kulminerer den 17. mai, hvor de ofte har egne innslag i togene eller egne "russetog". Barna elsker å samle på "russekort", som er små visittkort med morsomme bilder og sitater som russen deler ut.

Regionale forskjeller i feiringen

Selv om de generelle trekkene er de samme, har ulike deler av Norge sine egne særpreg:

Bergen: Her har de "Hovedprosesjonen" og "Flaggtoget", men det mest unike er Buekorpsene. Dette er organisasjoner for barn og unge (tradisjonelt gutter, men nå også jenter) som marsjerer med tregeværer og trommer i uniformer inspirert av gamle militæravdelinger. Lyden av bergenske buekorpstrommer er helt særegen for byen mellom de syv fjell. Nord-Norge: I de nordligste delene av landet kan været variere fra strålende sol og midnattssol-stemning til full snøstorm. Men uansett vær går togene som planlagt. Folk i nord er kjent for sitt gode humør og evne til å feire uansett forhold. Bygdene: I mindre lokalsamfunn er feiringen ofte sentrert rundt den lokale skolen eller samfunnshuset. Her arrangeres det leker for barna etter toget, som sekkeløp, potetløp og tautrekking. Det er en dag hvor hele bygda møtes på tvers av generasjoner.

Praktisk informasjon for besøkende og fastboende

Hvis du planlegger å oppleve 17. mai i Norge, er det noen ting du bør vite for å få en best mulig opplevelse:

1. Transport: Offentlig transport kjører, men ofte med store endringer i rutene på grunn av stengte gater der togene går. I byer som Oslo og Bergen er sentrum nesten helt avstengt for biler. Forvent store folkemengder og køer på T-bane og trikk.
2. Bestilling: Hvis du ønsker å spise middag på en restaurant på ettermiddagen, må du bestille bord måneder i forveien. De mest populære stedene blir fullbooket svært tidlig.
3. Klær: Selv om du ikke har bunad, bør du kle deg pent. Det er en høytidsdag. Sjekk værmeldingen nøye – mai i Norge kan by på alt fra 20 varmegrader til regn og sludd. Lag-på-lag-prinsippet fungerer alltid. Husk gode sko, da man går og står veldig mye denne dagen.
4. Inkludering: Du trenger ikke være norsk for å feire 17. mai! Alle er velkomne til å vifte med flagg og rope hurra. Det er en dag for inkludering, og det er vanlig å se folk fra hele verden delta i festlighetene.
5. Språk: Lær deg frasen "Gratulerer med dagen!". Det er dette alle sier til hverandre, enten de kjenner hverandre eller ikke.

Er 17. mai en offentlig helligdag?

Ja, 17. mai er en offisiell offentlig høytidsdag og fridag i Norge. Dette betyr følgende:

Skoler og offentlige kontorer: Alle er stengt. Butikker: De aller fleste butikker er stengt. Kun mindre "søndagsåpne" dagligvarebutikker og kiosker kan holde åpent, men mange velger å holde stengt også her for at de ansatte skal kunne feire. Vinmonopolet: Alltid stengt på 17. mai. Banker: Stengt. Restauranter og kafeer: Mange holder åpent, men de har ofte spesielle 17. mai-menyer og krever forhåndsbestilling.

Dagen er lovregulert som en likestilt dag med søndager når det gjelder arbeid og hvile, noe som understreker dens betydning for nasjonen.

Oppsummering

1. mai i 2026 vil nok en gang bli en dag fylt med stolthet, glede og fellesskap. Det er en dag for å reflektere over de verdiene som Grunnloven av 1814 ga oss: frihet, demokrati og selvstendighet. Men mest av alt er det en dag for smil, barnelatter og fellesskap på tvers av alle grenser. Enten du står langs Karl Johans gate i Oslo, ser buekorpsene i Bergen, eller feirer i en liten fjordbygd, er følelsen av "Syttende Mai" noe helt unikt som må oppleves.

Så gjør klar flagget, puss sølvet på bunaden, og gjør deg klar til å rope "Hurra for 17. mai!" når dagen endelig er her om 89 dager. Det er Norges største fest, og alle er invitert.